Aftenposten lørdag 18. juni 2011

Tenk at du plukker opp en mobiltelefon på T-banen en dag,

og dras inn i et spill der du blir både populær – og utfordret?

Skriver om Spillet

GITTE JOHANNESSEN, NTB

Det skjer i Anders de la Mottes bok, som også i norsk oversettelse bærer den datamessige tittelen [geim].  I hjemlandet Sverige ga boken ham fjoråretskrimdebutantpris, og den er allerede solgt til en rekke europeiske land. Den tidligere politimannen, nå internasjonal sikkerhetsrådgiver i et datafirma, har skrevet en krim som også får leserne til å tenke på konsekvensene av alle de elektroniske sporene vi legger igjen etter oss til en hver tid – og hvordan de kan misbrukes. Likevel ler den nyslåtte forfatteren når han medgir at også han, som advarer mot dette, har latt seg fange opp av sosiale medier som Facebook: – Jeg prøver å begrense meg, og legger ikke akkurat ut feriebildene fra Mallorca. Men jeg sjekker hvor mange «likes» jeg har fått. Jeg tror på kommunikasjon, og anbefaler heller ettertenksomhet rundt bruken.

Søker tilhørighet. Unggutten som plukker opp mobiltelefonen, den småkriminelle HP, dras inn i det som kalles «Spillet » når meldingen «wanna play a game» brått står å lese – og avsenderen vet navnet hans. Første oppgave er å rappe en rød paraply fra en medpassasjer. Siden blir oppgavene adskillig større – og farligere. Men da er HP forlengst fanget, ikke minst siden andre spillere tilsynelatende heier ham frem og innsatsen hans rangeres. Så ruller handlingen seg frem i raskt og dramatisk driv. – HP er intelligent, men lat. Når han får et publikum, blomstrer han. Jeg har møtt en del ungdommer som ham både i og utenfor politiverdenen, sier Anders de la Motte, som påpeker at dette likevel gjelder oss alle – enten vi blogger eller legger ut familiebildene på sosiale medier, og mer eller mindre spent venter på reaksjonene fra omverdenen. – Da jeg vokste opp, skrev søsteren min dagbok og gjemte den under sengen. I dag ligger det mest private på nett. Det har vært et raskt skifte, noe som fascinerer meg. Det har med tilhørighetog bekreftelse å gjøre. At man tilhører en gruppe av likesinnede. Før fant man denne gruppen gjennom å drive idretteller spille et instrument. Det tar tid, og du blir ikke like avhengig. Når bekreftelsen kommer så raskt som den gjør på nettet, blir man også raskere avhengig, sier han.                                                                       

Skrev som hobby. Ideen til handlingen i [geim] fikk Anders de la Motte på en flytur, der han i minuttene før landing – når han ikke får bruke PC-en sin – satt og tenkte på hva folk kunne glemme igjen i lommen på setet foran. – Ideen var først en minnepinne. Men i dag er mobiltelefonen som en datamaskin, forteller de la Motte, som skrev første bok som tidsfordriv og hobby på flyplasser ,lange flyturer og ensomme hotellrom. Det var kona som oppfordret ham til å sende inn bokmanuset, og dermed var det gjort. Politibakgrunnen hans kommer til nytte, selv om han bevisst har valgt ikke å skrive enda en politikrimroman. – Men jeg tar meg større friheter når det kommer til beskrivelsene av politiarbeid, enn jeg gjør når det gjelder data! Det viktigste for meg er fremdriften i handlingen, sier de la Motte, som har fått ros nettopp for å skrive på dagens språk og med forankring i nåtiden.

To til. Oppfølgerne til debuten er like raskt på gang som tempoet i boken. – Manus til bok nummer to, [buzz], er levert inn. Der følger vi dem som overlever [geim], og temaet blir hvordan internettvanene våre kartlegges. Tredje bok, [bubble], begynner jeg å skrive nå. Den handler om hvordan vi leter opp samlende, små «bobler» som vi søker til, i et samfunn der hastigheten er enorm, forteller de la Motte. Men jobben som rådgiver for IT-sikkerhet har den svenske nykommeren ikke sagt opp. – Da må det flere titler til, på mange markeder, sier han skjevt – før han titter på klokken og må videre til den «andre » jobben, med den bærbare under armen og Blackberryen i hånden. – Ironisk at du som datanerd skriver bøker, som utkommer på gamlemåten? Moren min var bibliotekar, og jeg liker bøker!