Metro 2033

http://svtplay.se/v/2590101/babel/den_ryska_underjorden?cb,a1364145,1,f,-1/pb,a1364142,1,f,-1/pl,v,,2589636/sb,k151965,1,f,-1

Den ryska underjorden

REPORTRAGEBöckerna Metro 2033 och Metro 2034 av Dmitrij Gluchovskij har inte bara blivit enorma försälningssuccér. De har blivit ett fenomen värden över. Böckerna utspelar sig i en post-apokalyptisk värld, de människor som överlevt kärnvapenkriget har skapat en ny tillvaro i världens största atombombssäkra bunker - Moskvas tunnelbana. Babels reporter Maria Magnusson följde med författaren ner i mörkret där den sista spillran av civilisationen kämpar för sin överlevnad.

Fredrik Wandrup anmelder geim i Dagbladet

MODERNE FABEL: Den tidligere svenske politimannen Anders de la Motte har med et begrenset persongalleri og en konspirativ organisasjon skrevet en særdeles effektiv thriller - som han fikk Svenska Deckarakademins debutantpris for i fjor.

Livet er et spill - og omvendt

Film, spill og såkalte sosiale medier utgjør en sydende malstrøm i Anders de la Mottes debutroman [Geim].

 Fredrik Wandrup

ANMELDELSE: Vi lever i forvirrende tider. Den tradisjonelle oppfatningen av hva som er virkelighet er under et stadig angrep. Alternative univers trenger seg inn i våre liv og utfordrer sansene, via PC-spill, mobiltelefoner og internett.

Våre liv og vår identitet er fritt vilt for hackere som hvis de vil, kan følge våre bevegelser via dataregistrering, GPS-sendere, iPhone, kredittkort og såkalte sosiale medier. Og kanskje andre og ukjente former for overvåking.

Hvem vet? Det er til å bli paranoid av. Hvem er «jeg» oppi alt dette? Hvordan skal man bevare sin såkalte personlighet i en verden som nærmest dag for dag byr på nye former for online-teknologi og stadig mer avanserte og komprimerte apparater vi må være utstyrt med for å henge med på karusellen?

Skummel telefon

Anders de la Mottes roman , en lydskriftutgave av det engelske ordet game, spill, svarer ikke på slike spørsmål. Men den beskriver en verden som på mange måter er i oppløsning - i thrillerens form. Henrik Petterson, kalt HP, er en halvkriminell døgenikt som lever fra hånd til munn. En ganske smart fyr, men uten ambisjoner, særlig ikke om å få seg en såkalt «ærlig» jobb. En dag finner han en mobiltelefon på toget, en strømlinjeformet og elegant modell som han ikke finner ut hvordan han skal bruke.

HP tar med seg telefonen i håp om å kunne selge den, men brått henvender den seg til ham med en melding der han blir spurt om han vil delta i et spill. Etter en viss nøling, svarer han ja. Det viser seg at han er spesielt utvalgt, og at spillet har et vell av detaljer om hans liv og personlighet. Han blir utfordret til å utføre oppgaver, av mer og mer drastisk, farlig og kriminell karakter. Belønningen er penger på en konto og anerkjennelse innenfor en krets som er knyttet til en spillverden, med en ledelse på toppen. Alt går bra, så lenge han følger de reglene som gjelder. Gjennom spillet blir HP forandret til en person av betydning.

Alfred Hitchcock

HPs søster Rebecca er ansatt i politiet som livvakt. Ett av temaene i boka er forholdet mellom bror og søster og deres tragiske bakgrunn. Spillet knytter dem til hverandre på en hittil uforutsett måte og tar over styringen. HP gjør en stigende karriere inntil han gjør en tabbe og blir styrtet ut i det ytterste mørket, ikke uvanlig i litteraturen når man inngår en pakt med djevelen. Fra da av blir offeret forvandlet til en jeger, som må svare på spørsmål som: Hvorfor eksisterer spillet? Hvem er SpilleLederen? Hvordan blir det hele organisert og finansiert? Hvor omfattende er det? Hvor befinner det seg? Svarene han får er langt fra beroligende. Kanskje er spillet selve drivkraften i kjeden av katastrofer som stadig rammer kloden? Her tas teorien om historien som et produkt av konspirasjoner helt ut.

Boka er inspirert av populærkulturen, filmer som «Conspiracy Theory» eller «Enemy of the State», som er med i teksten, men kanskje enda mer av et par filmer som ikke er nevnt, «13 Thirteen» eller «The Game», som igjen er inspirert av John Fowles' briljante roman «The Magus». Men henvisningene er mange, Lewis Carrolls «Alice i eventyrland» er med, og de la Motte har til og med moret seg med å kopiere en av de mest halsbrekkende scenene i Alfred Hitchcocks banebrytende thriller «North By Northwest». HP har sine referanser i en populærkulturell fiksjon, som han beveger seg uanstrengt i inntil hele denne drømmetilværelsen viser seg å være knyttet til virkeligheten.

Romanen handler med andre ord både om konspirasjonsteorier, forførelse og paranoia, langt hinsides det sannsynlige, men historien er fortalt med stor troverdighet i et kjapt, effektivt språk. Hele veien skifter den mellom perspektivet til HP og Rebecca. Mens Rebeccas språklige verden er ganske straight og alminnelig, er HP en fantast som har tilegnet seg sin samtids slang, der engelske fraser og setninger trenger seg inn i språket på en fremmedgjørende måte.

Løfterikt

Vekslingen skaper en voldsom energi, og de la Motte lar fortellingen gli akkurat ut på kanten av stupet før han skifter perspektiv.

Løfterikt med andre ord. Anders de la Motte og Jens Lapidus er blant lyspunktene i dagens klisjeridde svenske kriminallitteratur. Begge jobber innenfor et språklig ambisiøst noirkonsept, uten politimenn og kvinner i bygder og byer, som fattigmannsutgaver av Sjöwall og Wahlöö. Og i likhet med Lapidus, forfatteren av «Cash» og «Aldri fucke opp», har de la Motte bebudet en trilogi. Neste bok er allerede klar og kommer på svensk med det første. Det er bare å stålsette seg.

Aftenposten lørdag 18. juni 2011

Tenk at du plukker opp en mobiltelefon på T-banen en dag,

og dras inn i et spill der du blir både populær – og utfordret?

Skriver om Spillet

GITTE JOHANNESSEN, NTB

Det skjer i Anders de la Mottes bok, som også i norsk oversettelse bærer den datamessige tittelen [geim].  I hjemlandet Sverige ga boken ham fjoråretskrimdebutantpris, og den er allerede solgt til en rekke europeiske land. Den tidligere politimannen, nå internasjonal sikkerhetsrådgiver i et datafirma, har skrevet en krim som også får leserne til å tenke på konsekvensene av alle de elektroniske sporene vi legger igjen etter oss til en hver tid – og hvordan de kan misbrukes. Likevel ler den nyslåtte forfatteren når han medgir at også han, som advarer mot dette, har latt seg fange opp av sosiale medier som Facebook: – Jeg prøver å begrense meg, og legger ikke akkurat ut feriebildene fra Mallorca. Men jeg sjekker hvor mange «likes» jeg har fått. Jeg tror på kommunikasjon, og anbefaler heller ettertenksomhet rundt bruken.

Søker tilhørighet. Unggutten som plukker opp mobiltelefonen, den småkriminelle HP, dras inn i det som kalles «Spillet » når meldingen «wanna play a game» brått står å lese – og avsenderen vet navnet hans. Første oppgave er å rappe en rød paraply fra en medpassasjer. Siden blir oppgavene adskillig større – og farligere. Men da er HP forlengst fanget, ikke minst siden andre spillere tilsynelatende heier ham frem og innsatsen hans rangeres. Så ruller handlingen seg frem i raskt og dramatisk driv. – HP er intelligent, men lat. Når han får et publikum, blomstrer han. Jeg har møtt en del ungdommer som ham både i og utenfor politiverdenen, sier Anders de la Motte, som påpeker at dette likevel gjelder oss alle – enten vi blogger eller legger ut familiebildene på sosiale medier, og mer eller mindre spent venter på reaksjonene fra omverdenen. – Da jeg vokste opp, skrev søsteren min dagbok og gjemte den under sengen. I dag ligger det mest private på nett. Det har vært et raskt skifte, noe som fascinerer meg. Det har med tilhørighetog bekreftelse å gjøre. At man tilhører en gruppe av likesinnede. Før fant man denne gruppen gjennom å drive idretteller spille et instrument. Det tar tid, og du blir ikke like avhengig. Når bekreftelsen kommer så raskt som den gjør på nettet, blir man også raskere avhengig, sier han.                                                                       

Skrev som hobby. Ideen til handlingen i [geim] fikk Anders de la Motte på en flytur, der han i minuttene før landing – når han ikke får bruke PC-en sin – satt og tenkte på hva folk kunne glemme igjen i lommen på setet foran. – Ideen var først en minnepinne. Men i dag er mobiltelefonen som en datamaskin, forteller de la Motte, som skrev første bok som tidsfordriv og hobby på flyplasser ,lange flyturer og ensomme hotellrom. Det var kona som oppfordret ham til å sende inn bokmanuset, og dermed var det gjort. Politibakgrunnen hans kommer til nytte, selv om han bevisst har valgt ikke å skrive enda en politikrimroman. – Men jeg tar meg større friheter når det kommer til beskrivelsene av politiarbeid, enn jeg gjør når det gjelder data! Det viktigste for meg er fremdriften i handlingen, sier de la Motte, som har fått ros nettopp for å skrive på dagens språk og med forankring i nåtiden.

To til. Oppfølgerne til debuten er like raskt på gang som tempoet i boken. – Manus til bok nummer to, [buzz], er levert inn. Der følger vi dem som overlever [geim], og temaet blir hvordan internettvanene våre kartlegges. Tredje bok, [bubble], begynner jeg å skrive nå. Den handler om hvordan vi leter opp samlende, små «bobler» som vi søker til, i et samfunn der hastigheten er enorm, forteller de la Motte. Men jobben som rådgiver for IT-sikkerhet har den svenske nykommeren ikke sagt opp. – Da må det flere titler til, på mange markeder, sier han skjevt – før han titter på klokken og må videre til den «andre » jobben, med den bærbare under armen og Blackberryen i hånden. – Ironisk at du som datanerd skriver bøker, som utkommer på gamlemåten? Moren min var bibliotekar, og jeg liker bøker!

Vårt land

Vårt Land 15. april 2011

http://www.vl.no/kultur/article125835.zrm

Helside i Dagbladet 18. april 2011

http://www.dagbladet.no/2011/04/18/kultur/litteratur/bok/jens_hovsgaard/krim/16192330/

 Ballistisk anmeldt i Dagbladet:

KAN FOTBALL skildres via poesi? Hvorfor

ikke. Den fine lyrikeren Odveig Klyve vet

åpenbart hva hun snakker om. I den vakre,

lille boka «Ballistisk» skildrer hun fotballens

mysterier fra alle vinkler, både fysisk og metafysisk,

for å si det slik: «Hva er det som fanger

denne kloden/med sin lysende korona/impuls

eller strategi lek eller krig/Ballen i nettet er det

tap eller triumf er det/krigerlek impulsstrategi er

det/guds hånd guds fot». Klyve dikter også

historikken om til vakker poesi, fra Kina 263

f.Kr. til Japan 1979; situasjoner, drama, store

spillere (som får sine små biografier bak i

boka). Særdeles lekkert utført, ei bok som gir

fotballen nye dimensjoner og ser spillet både

fra øyeblikkets og stjernenes synsvinkel:

«Gi oss en ball/så vi kan spille/på den store

banen/Gi oss en ball/så vi kan suse/gjennom

rommet/med verkende kropper/såre sjeler/

Gi oss en ball/og en driblende engel.»

Fredrik Wandrup

Avvist på stadion 

http://www.rogalandsavis.no/puls/article5128837.ece

Debutantpris til Mons Wadensjö:

http://www.gp.se/kulturnoje/litteratur/1.313832-mans-wadensjo-far-katapultpriset

Nytt forlag – nye arbeidsmetoder

Thomas Dybdahl, Gunnar Roalkvam, Randi Tytingvåg, én million sjiraffer og Sylvelin Vatle skal utgis på det nye Bokforlaget AS.

Tom Isachsen, Kenneth Andersen og Marius Lund har planer for utradisjonell forlagssatsing.

– Forretningsideen er å utvikle lokale forfattere. Forlagsbransjen er en veldig satt bransje, og vi vil dra inn en managerbit, og være aktive i å bygge karrieren til forfatterne, sier forlagssjef Tom Isachsen.

Bokforlaget AS er tatt opp i det lokale utviklingsprosjektet Kultibator.

Isachsen kjenner bare til to rene litterære agenter i Norge i dag, én er låst i forlagskontrakter, én har full «kundeliste».

– Det er ingen som jobber aktivt på full tid med å utvikle forfattere. De store forlagene arbeider aktivt overfor litteraturfestivaler og bokmesser, men ofte blir forfatterne sittende alene og krysse fingrene etter å ha levert manus, sier Isachsen.

Som i musikken

Bokforlaget vil bygge forfatterkarrieren fra bunnen, fronte forfatterne mer, for eksempel i mediene.

– De store forlagene er veldig bevisste på å arbeide med karrierene til bestselgerne, men det er sjelden det gjøres så mye i sjiktet under de få største forfatterne, sier forlagssjefen.

Isachsen har i likhet med Andersen lang bakgrunn fra musikkbransjen, og Bokforlaget bruker mye av de samme arbeidsteknikkene i forhold til sine forfattere.

Modellen krever langt mer aktiv deltakelse fra forfatterne selv.

Krever kontakt

– Modellen er ikke nødvendigvis riktig for alle. Vi vil ha tettere kontakt med forfatterne, vi ser det er et behov for det. Forfatterne våre skal bidra med markedsføring, stille opp på festivaler og i Den kulturelle skolesekken, og skal være åpen for og ha lyst til å markedsføre seg selv, sier Isachsen.

Han hadde en samtale med Stavanger-forfatter Terje Torkildsen, som pekte på at det ikke var noen som drev med litterært agentarbeid i regionen.

Ser mot Europa

Bokforlaget AS vil satse internasjonalt.

– Hvis du ikke er en av de 5-10 bestselgerne, er markedet i Norge for lite til å leve av å være forfatter. Skal du tjene penger, må du se utenfor landegrensene. Målet vårt er å få minst én forfatter etablert internasjonalt i løpet av 3-5 år, sier Isachsen.

Foreløpig har Stavanger kommune støttet forlagsgründerne økonomisk.

Forlagssjefen peker på at kommunen i sin handlingsplan vil ha Stavanger som et litterært knutepunkt i Europa.

– Da er det et paradoks at ingen har tatt fatt i det å hjelpe forfattere ut i landet og ut i Europa. Vi vil gjøre vårt for å få ut forfattere nasjonalt og internasjonalt, sier Isachsen.

Forfatterkontakter pleies gjennom lokale Forfattersentrum.

Basen er i Stavanger2008s tidligere lokaler i Norges Bank-bygget på Domkirkeplassen.

– For de lokale forfatterne vil det være en fordel at vi holder til her i Stavanger, sier Isachsen.